Revolusjonært roteloft

Første gang jeg var hjemme hos Natasha, sa hun til meg:
«Du må lage ACEO-kort!» Svaret mitt lød vel noe i rettning av:
«Huh?»

Hun forklarte meg konseptet. En sveitsisk kunster ble inspirert av fotballkort, pokemon-kort og andre byttekort barn gikk rundt med i lommen. Han begynte å lage bittesmå miniatyrbilder og overtalte andre kunstervenner til å gjøre det samme så de kunne bytte seg i mellom. Reglene var at folk enten kunne bytte seg inn med selvlagede kort, eller kjøpe kort av andre kunstere som laget ACEO. Spesielt forseggjorte kort var selvsagt verdt flere kort enn enklere utgaver, originaler mer verdifulle enn opptrykk og kjente kunsteres ACEO-kort var selvsagt mer ettertraktede. Likevel er reglene for å lage kort svært enkle:

1. Du kan lage i hva slags materiale du vil. Lær, papp, papir, utskåret tre- valget er ditt.
2. Det må være 6,5 cm ganger 9 cm stort.

Fenomenet er ikke særlig utbredt i Norge, men jeg forelsket meg i konseptet likevel. Her er ni av de siste kortene jeg har laget. De er litt emo, litt tegneserie og litt papirklipp.

Ulempen er at jeg ikke har så mange å bytte med, selvsagt. Og hva er bedre enn å sette ut et lite håndarbeids-meme i juli? Jeg utfordrer Binka, Streck, Spillliv-Tomas, Avil og Engeline til å lage sine egne. Det trenger ikke være noe fancy, og du kan godt bruke foto eller gjøre det digitalt. Kom igjen! Kunstbevegelse!

Du kan lese mer om ACEO her og her.

24 Comments »

Jeg har laget en tegneserie på forespørsel fra Fett-redaksjonen. Kjøp bladet hvis dere ikke har gjort det ennå, det inneholder masse, spennende og intressant lesestoff om kjønn og film. Kjønn og film var også temaet jeg fikk i fanget, da jeg spurte hva slags tegneserie de ville ha. Resultatet ser dere under. Legg spesielt til hvor heit jeg er som Bond-dame.

10 Comments »

Dere som fulgte Revolusjonært Roteloft under Tordenbloggen, husker sikkert Kaninen. Siden jeg driver og jobber med tegneserier som tar litt lenger tid og har få ferdige ting jeg kan slenge ut, tenkte jeg å invitere dere med på hvordan kaninen min ble Kaninen den er i dag. Dermed får dere også et innblikk i hvor mye streken min har endret seg siden jeg begynte å tegne igjen i sommer. De første tegningene er datert i mai/juni, de siste er fra etter Tordenbloggen. Se Kaninens evolusjon, eller noe i den stilen.

Først- kaninen er side-kicket til en trollmann/forteller i en annen serie jeg jobber med sammen med W. Utseende på fortelleren var spikret ganske tidlig, men kaninen gikk

en lang vei før den ble kaninen den er i dag. Til å begynne med tenkte vi at den skulle ha Alice i eventyrland-vest og stokk, sånn som fortelleren selv.

Det eneste vi visste helt sikkert var at kaninen skulle bo i hatten til Trollmannen. Vi var litt usikker på om Trollmannen satte pris på beboeren sin.

Søsteren min hjalp til med noen skisser. Hun syntes kaninen burde være sur og muggen.

Kanskje skulle vi ha en snurresprett-lignende kanin?

Eller noe særere?

Til slutt tegnet den seg nesten selv, og vi visste vi hadde funnet kaninen vår.

Neste utfordring var å lage noen skikkelige karakterskisser.

Hvordan skulle kaninen se ut bakfra? Fra siden?

Etter litt slanking, var kaninen klar for action. Som å le av René Descartes.

Og å hjelpe meg til å lure folk til å stemme på meg i Tordenbloggen!

7 Comments »

Jeg liker å gjøre nye ting, ukjente ting jeg aldri har gjort før. Jeg prøver egentlig å gjøre noe hver dag, minst en gang i uken. Nå er det en gang sånn med meg at det er masse jeg har gjort, som ikke er så normalt å ha gjort, og mye alle andre har gjort som jeg aldri har prøvd.

F.eks: Jeg har aldri vært i Danmark. Jeg har aldri gått i barnehage. For inntil et halvt år siden hadde jeg aldri tatt en eksamen, og før november hadde jeg aldri fotografert noe som helst. Ja, jeg har gått på bananslang, danset i gågåten i Sarpsborg iført ku-kostyme, slått hodet mitt inn i rumpa på professoren min så vi begge to falt ned trappen på Nationalteateret (ikke spør) og vært edru hele russetiden. Fotografering derimot…

Så- jeg innså at dette var for galt. Jeg bevæpnet med med kamera og gikk ut og tok flere hundre bilder rundt omkring på St. Hanshaugen. Jeg følte meg som en storbyindianer, på jakt etter rare spor og fine motiver og knipset som en gal helt til det ble mørkt. Det endte med at jeg først og fremst tok bilder av all søpla folk slenger fra seg på de merkerligste steder. Man kunne følge folk sine twistpapir-spor hele veien gjennom parken, ved Collets Café hadde noen knust en bråte champagneglass og et sted fant jeg masse bananer noen hadde fortært med plastgafler og etterlatt skall og bestikk i en haug.

Dessverre ble nesten alle bildene veldig triste, så jeg får spare dere for søppeloppdatering til en annen gang. Bare vær klar over at du setter meget markante spor når du går der og momser Fox og drysser papir overalt. Storby-indianeren ser deg.

Vel, så over til bildene. Jeg har selvfølgelig fotosjåppet dem i hjel, lagt til emo-tekst og kost meg verre. Likevel- jeg er fornøyd, jeg. Her er Virrvarrs første forsøk på å fotografere. Enjoy!

24 Comments »