Revolusjonært roteloft

83% Geek

OnePlusYou Quizzes and Widgets

Grunnen til at jeg ikke kom høyere er fordi jeg aldri har sett Firefly. Jaja. Sammenlign med den forrige nerdetesten, der jeg skåret kvalmt høyt. Også bare fordi jeg kan det periodiske systemet utenat.
Denne fant jeg via Audun Wangen og ble tagget av Kristin Wangen. I det hele tatt har Kristin tatt geek-pulsen på hele nerdeblogger-land, snart.

Oppdatert: Jeg ble tægget om den nye, oppdaterte nerdetesten også. Som dere kan se, er jeg verst på litteratur og tegneserier. Ingen overaskelser, altså.

Grunnen til at jeg ble så asosial? Jeg ville heller hatt T-skjorter enn øl og TV. Også via Kristin W.

12 Comments »

Det var en gang jeg endte opp på bar sammen med Nietzsche, Kant og Ayn Rand. Jeg innrømmer det; jeg går for sjelden ut, og når jeg først gjør det, er det gjerne på små, suspekte, brune puber sammen med avdøde filosofer. Jeg er jo avholds appåtill, og døde filosofer, folkens- de er drevne i drekker’n.

Det vil si- Hume er den mest drikkfeldige jeg har vært på pub med. Rand sjekket vinkartet, sutret over dårlig utvalg, kranglet med bartenderen og smakte på et utall varer før hun bestemte seg for en tørr hvitvin.

Kant diskuterte frem om tilbake om det var pliktetisk forsvalig å drikke seg sørpe full til Nietzsche sparket ham på leggen og ba ham bestemme seg. Enden på visa var at Kant ble påtvunget en Bloody Mary av filosofen med den schvære barten som mumlet noe om «herremoral». Selv skulle Nietzsche ha kakao med krem og bananlikør; han nektet seg ingenting, selvfølgelig.

Jeg fikk karret til meg en Pepsi Max før vi fant bordet vår. Dette er «irc-loggen» fra selskapet, her gjengitt spesielt for Roteloftets lesere.

Virrvarr: Såh. Det er jo ikke ofte vi går ut sånn. Noen forslag til hva vi skal snakke om?

Kant: Menneskets plikt til det gode?

Rand: Åhværsåsnilla. Vi har ingen «plikt» ovenfor andre enn oss selv!

Nietzsche: Vi har ikke noen plikt der en gang! De svake har plikter ovenfor de sterke fordi de svake er for feige til å leve uten! Flytt deg, Kant! Rumpa mi og jeg trenger litt lebensraum!

Kant: Selskapet har TYDELIGVIS ingen forståelse for det gode.

Virrvarr: Jeg tror dere har en filosofisk uenighet her, jeg. Et skritt tilbake: Hva er en god handling, for eksempel?

Kant: Det er en uegoistisk, rasjonell handling. Du kan beregne deg frem til det selv: Kan din handling bli en lov som gjelder alle? Da er den god. Kan den ikke? Da er den ikke god.

Rand: Vås. Den gode handlingen er en rasjonell, egoistisk handling.

Kant: Jaha, kjære Ayn? Det er rasjonelt egoistisk å snike på trikken, for eksempel. Hva ville skjedd om alle gjorde det?

Nietzsche: Jeg sniker på trikken så mye jeg vil!

Rand: Individet er det viktigste. Den viktigste personen i verden er deg. Du skal ikke bekymre deg for hva slags dumme valg eventuelle andre individer foretar seg når du sitter på trikken. Ditt liv er ditt ansvar. Deres liv er deres ansvar. Hvis alle passer på seg selv og er rasjonelle individer, blir alle passet på. Det er en enkel formel.

Kant: Vel, alle passer ikke på seg selv.

Rand: Så synd for dem.

Nietzsche: Skål, jenta mi!

Rand: Jeg foretrekker å være idealistisk på menneskehetens vegne. Jeg vil ikke ha svake, irrasjonelle, religøse tapere. Jeg vil ha helter og heltedyrkning. Rasjonelt egoistiske helter. Helter som bruker fornuften til å forme verden etter sin vilje.

Kant: Vel, du er motbydelig.

Nietzsche: Amen i kjærka.

Rand: Unnskyld, men var ikke du nettopp enig med meg her?

Nietzsche: Delvis. Ja til egoisme. Føkk fornuft.

Virrvarr: Ah. Her har vi funnet en sentral motsetning, folkens.

Nietzsche: Fornuft er for dem som er for feige til å våge det umulige, skal jeg si deg! Fornuft er en illusjon! Fornuften er suttekluten slavemennesket klamrer seg til om kvelden! Overmennesket lever av instinkt, av vilje, av å følge impulsen i øyeblikket. En rasjonell egoisme er ingen reell egoisme. Det er ingen narssisistisk overgivelse til lyst og perversjon! Det er…

Kant: Du har barten full av krem.

Nietzsche: Det er fordi jeg er hevet over dere. Nam nam.

Rand: Uten fornuft er mennesket bare et dyr. Det er fornuften som har bygget den sivilisasjonen vi har i dag.

Kant: Nåh. Fornuften er ikke det eneste som skiller oss. Vi har også følelser, og det er minst like viktig. Vi har tro. Tro på Gud, på det gode, på samfunnet, på plikten…

Rand: Vel, det føleriet har heldigvis ikke fått lov til å styre så mye av samfunnet etter din tid, Immanuel. Dagens opplyste informasjonssamfunn er styrt av fornufstmennesker, som forsker, fatter rasjonelle avgjørelser og ikke «tror», men vet.

Kant: Det vil jeg ikke si! Verdispørsmål er viktige!

Rand: Ble denne vinen laget fordi noen følte rundt? Nei. Fordi noen brukte fornuften sin og laget et… et greit produkt. Er jernbanen et produkt av tro og følelser? Nix. Når du sitter og lurer på om du kan snike på trikken, burde du heller spørre deg selv hva slags filosfi det var som gjorde den trikken mulig!

Nietzsche: Dere er noen slavetapere, begge to! Du av fornuft og lille Kant av tro. Hva er så galt med å være dyr? Vi bør bestrebe oss på å finne det dionysiske, kollegaer! Vinguden er veien, sannheten og livet! Det er en grunn til at vi møtes over et glass og ikke på en byggeplass eller i et bedehus: Vi trenger rus. Vi lengter etter rus, etter oppheving av det rasjonelle!

Kant: Alt med måte.

Nietzsche: Ti stille og DRIKK, slave!

Kant: …

Rand: Jeg tror vi bare får bli enige om at vi ikke er enige i noen spørsmål.

Virrvarr: Nja. Her er jeg uenig.

Rand: Jaha?

Virrvarr: For eksempel er du og Kant på parti når det kommer til spørsmålet om hvorvidt mennesket har fri vilje. Godeste Immanuel her er den første som forsvarer dét i filosofihistorien.

Kant: Fri vilje, ja!

Nietzsche: Muahahahhahha! Viljen er ikke fri. Viljen går dit viljen vil!

Rand: Du snakker om viljen som om den var en slags seig naturmakt som festet seg i større posjoner hos noen individer enn andre, og at det var like vilkårlig som at noen har mer hår?

Niezche: Jeg har masse vilje OG masse hår. Den som har størst bart er best!

Rand: Eh. Fordi?

Nietzsche: Fordi jeg sier det!

Kant: Poeng til deg, Ayn.

Virrvarr: Men Rand: På den andre siden deler du og Nietzsche kritikken av kristendommen, og av religion som sådan, selv om dere er uenige i hva som er alternativet.

Nietzsche: Kristendommen er en sykdom, Gud er død og Jesus er en pingle!

Kant: Jeg føler meg ikke helt bra, jeg heller.

Rand: Herlig, Bartesam! Skål på det!

Virrvarr: Jeg tror også dere er på langt nær enige i fordømmelsen i dumme mennesker som ikke tar ansvar for eget liv, at svakhet rett og slett er..uetisk?

Rand: Ja, er vi ikke egentlig det? Mennesket skal være noe bedre enn en svak, altruistisk svekling!

Nietzsche: Jeg driter i hva «mennesket skal». Jeg bare er noe annet enn en svak, altruistisk svekling!

Kant: Dette begynner å bli litt mye for meg. Du finner ikke noen fellestrekk mellom MEG og den gale tyskeren med barten?

Virrvarr: Ehm. Altså. Hm. Veel…Dere er tyske, begge to?

Kant: Bah! Jeg er da fra Øst-Preussen!

Virrvarr: Nei, da så.

Nietzsche: Skal vi snakke sånn, er jeg strengt tatt fra Weimar. Alle tyskere er fra en rar, liten tysk delstat, dummen.

Rand: Detaljer, detaljer.

Jeg skal slippe dere for hvordan diskusjonen gikk da de begynte å diskutere sex, kunst, kjærlighet og fotball. Hvis du hang med så langt, er du kanskje intressert i at jeg ble insiprert til filosofiblogging av dette innlegget hos Onar Åm av alle mennesker. Hvis du hang med OG likte det, har du kanskje idéer til hvilke avdøde filosofer jeg burde gå på pub med neste gang?

15 Comments »

Jeg vil gjerne ha:

1. Forbud mot å sende meg ting i .docx- format. Stakkars vaskeseddelen min.
2. Kursing av forlaget i redigering av pdf, html eller lignende, så jeg hadde sluppet og sitte de siste dagene før innlevering i et flere hundre sider langt .doc-dokument.
3. Eventuelt en konservativ, ikke-datakyndig redaktør som sa «Samme for meg hvordan du skriver skiten. Send det på papir.»
4. At Open Office ble lettere å installere på Windows 2000, så jeg slapp å få .wps-filer fra medforfatteren min.
5. .wps-støtte i Open Office hadde også vært bra. Ja, jeg vet at Word sluttet å støtte formatet for evigheter siden, men enkelte folk jobber faktisk i Works fremdeles.
6. Forståelse av semantikk i dokumenter, hos folk generelt. «Ok, så det er faktisk forskjell på å sette noe som overskrift og å bare skrive det jeg vil ha som overskrift med Caps Lock, fete typer og større font. Who knew?»
7. En generell forståelse av at .doc-filer er schvæære når de kommer opp i litt lengde, og at om du mailer noen mange på en gang, kan e-posten til en stakkars knele, eller mailen kan rett og slett gå rett i spam-filteret.

*Elitistisk-format-nerd-sukk*

7 Comments »

En liten tekst for å forklare de søte, små nerdene i livet mitt hva som er i veien med meg om dagen. Hvis du ikke skjønner bæret: Så bra for deg. Hvis du skjønner bæret: if u c4n r34d th1s u r34lly n33d t0 g37 141d. Hvis du skjønner bæret og mener at jeg bruker feil ord feil sted: Kunsterisk frihet.

Jeg sliter med emosjonelle regresjoner. Jeg er trist uten grunn, desperat fordi jeg er trist og trist fordi jeg er desperat. Problemet er crappy software med dårlig funksjonalitet. Selvfølgelig - jeg vet hvem søppelprogrammererne er. At de har skrevet selvmotsigende, bloated kode som brekker på de rareste tidspunkt. Psykologen min og jeg lager bugrapporter.

Problemet er å implementere løsningene vi kommer frem til etterpå. Endringer i kjernefunksjonalitet tar tid. Dessuten bruker hjernekode lang tid på å kompilere, og har jeg fikset én bug, fører den fiksen til en ny.

Dermed har jeg først detektivarbeidet hvor jeg brekker på tilfeldige tidspunkt, så det møysommelige arbeidet der jeg spesifiserer nye løsninger. Make. Sudo make install. Egentlig burde jeg være fornøyd. Det er ikke alle mentale operativsystemer som har en synlig kommandolinje. Likevel kjører nok ikke hjernen min noe mer komplisert enn rotete slackware. Men den har ingen fucking manual jeg kan lese.

Blir feil type løsninger implementert setter jeg meg fast i dependency hell. “Hm, jeg kan ikke slette den feilen, fordi da brekker jeg der og der. Prøver jeg å endre det og det, kræsjer hele skiten.” Alle feilene og de redundante, gamle løsningene er avhengige av hverandre.

Jeg skulle ønske jeg kunne installere noe annet, men jeg vet at det egentlig er mye bra funksjonalitet jeg vil ta vare på, at det skjuler seg gode, orginale elementer inne i all spagettikoden. Jeg prøver å minne meg selv på dette de dagene jeg tenker at det ville vært best å slette alt sammen, de dagene jeg har lyst til å trykke på avknappen. rm Virrvarr.

Jeg skal komme tilbake i en ny og oppgradert versjon. Ting kommer til å gå bra. Det er bare det at mental bugtesting og fiksing tar en del tid. Bare vent og se ^_^

16 Comments »

Siden vi alle vet at det er moteblogging som er veien til blogg-suksess om dagen har Revolusjonært Roteloft de heteste motetipsene. Og da snakker vi ikke fjase-trend for 18 år gamle jenter, men stylingtips for motebevisste nerder og lesehester! Her er sommerens «må ha»!

Først ut: Litterær parfyme!

Nei, du vil ikke lukte roser, musk og fioler. Nei, du vil ikke lukte Calvin Klein, Kenzo eller Armani. Du vil lukte som figurer fra Neil Gaiman og Terry Pratchett-romaner, som Mad Hatter fra Alice in Wonderland og Spider fra Anansi Boys. I tillegg kan du få fine, lite feminine parfymer med lukt som «War» og «Pollution». Disse, og mange fler er i salg hos Black Phoenix Alchemy Lab, og kommer i alkoholfrie, lekre og allergikervennlige utgaver.

Xhtml-smykker!

Det holder ikke å ha nerdepynt, skal du ha html-smykker, er det viktig å ha noen som validerer. Dette er skikkelig xhtml 1.0 strict, og er i et sett med armbånd og øredobber. Husk- ingenting er viktigere enn å ha et velformatert hode! Smykkene er laget av Natasha, som har en designportefølje her.

XKCD-tilbehør

La oss innse det: Ingen er en større trendsetter enn Randall Munroe, enten det gjelder å lage innendørs ballbasseng eller innkjøp av hamsterhjul og elektriske rullebrett. Du er rett og slett ikke komplett uten xkcd-tilbehør i sommerens garderobe, og t-skjorten over er midt i blinken for en realfagsnerd nær deg. Vitenskap funker! Kjøp det du trenger her.

Spesielt for herrene:


Ja, Thinkgeek er som alltid trendleverandør for hele den nerdete verden. Og ingenting er vel bedre enn et åttebits-slips til herrene? Ja, Mario ville vært stolt av deg. Bestill ett her.

For alle kvinnelige bloggere:

Skrem nye, potensielle partnere med disse trusene! Bedre å være brutalt ærlig - du kommer tross alt til å blogge dette! Bestill artig undertøy og mer til her.

Ja, da venter vi bare på at ulike nettbutikker kommer til å begynne å sende meg klær i posten. Woho, jeg kommer til å bli rik ^_^

8 Comments »

Jeg er såpass ajour med boken at jeg unner meg helgefri. Jeg skriver fra åtte til fem, og tar fri i helgen. Innimellom må man gjøre andre ting. Likevel- det å skrive har vært hobby nummer 1 i alle år. Hva gjør man når jobben blir hobby? Jeg har skrevet, lest og tegnet til alle døgnets tider, men etter åtte timers intens tekstbearbeidelse, trenger hodet annen aktivitet og stimuli.

Så hva gjør Virrvarr?

1. Lager smykker og perlekjeder. Siden jeg ble innlagt på galehus har jeg utvidet smykkeskrinet med en tolv-femten smykker og gitt bort et par, også. Ja, jeg henger på håndarbeidssider på nettet og glor på glassperler. Pass dere, ellers blir Revolusjonært Roteloft en gjennomført håndarbeidsblogg!
2. Baker som gal. Idag har det vært wienerbrød og hjemmelaget vaniljekrem. Jeg har kjevlet smørdeig som en gal og følt meg som topp-konditor. Hvorfor jeg ikke ble baker, er meg et mysterium.
3. Best av alt- jeg lærer meg å programmere Ruby! «Hva skal du med det?» spør vennene mine. «Wordpress er skrevet i PHP. Du bør forbedre ferdighetene der og bli bedre i ajax og sånt.» Bah. Jeg vil lære Ruby fordi det er smart å lære flere språk og skjønne konsepter og strukturer, fordi det er pent og glatt og elegant og fordi det - OMG- heter RUBY! Det er jo det peneste navnet- kom ikke her! Takket være boken til Chris Pine, Learning to Program, er jeg langt inne i det allerede. Jeg kjenner at jeg sikler litt på Python, også.

Bake-perle-kode-yay! Kort sagt har jeg en fin søndag.

8 Comments »

Jeg har fått mye fint til fødselsdagen min for litt over en uke isden, men en på-etterskuddspresang var så bra at jeg må dele den med dere. For litt siden la jeg ut et vers jeg skrev om problemer jeg har med fine vestkantfruer. Da jeg kom hjem fra påskeferie fikk jeg følgende presang fra Andreas Tolfsen, min musikkviter-kommunist-kodeape-supernerdete venn som ser ut som Gymnaselærer Pedersen i filmen.

Han har satt melodi til Vestkant-mafian, Oslo Vestkants fruehær! Titta!

Alt virker så mye mer proft med noter til, ikke sant? Jeg har ikke sett tekst jeg har skrevet på et ark med noter siden Grevinnen og jeg skrev korverk på videregående, og selv da så ikke notene så pene ut! La oss se litt mer på hvor pent det er, hm?

Nå kommer jeg til den VIRKERLIG nerdete delen av posten: Tolfsen har nemlig skrevet disse notene på en ganske spesiell måte, nemlig med GNU Lilypond. Sier det deg nix og nada? Det er ikke veldig rart. For å ha fått med deg dette, må du nemlig være både musikkviter-nerd og fri programmvare-nerd, og jeg tror ikke det er så mange som er begge deler, foruten min venn.

La meg forklare det enkelt: Når du skriver noter digitalt til vanlig, gjøres det gjerne i et lukket (les: properitært) program som Sibelius. I tillegg til at programmet ikke er Free som Freedom, skriver det styggere noter enn det de gammeldagse, håndskrevne notene var. Videre kan man ikke putte Sibelius-noter i en wikipedia-artikkel eller i en CSS-fil og få pene noter som en del av html-en på nettsiden sin.

Lilypond løser dette med å lage et kodespråk man kan skrive noter i, og la være å ha et grafisk brukergrensesnitt for å skrive noter. Du kan sammenligne Sibelius med et slags Photoshop for noteskrivere, eller enda bedre: DreamWeaver. Mens noen programmer skriver koden for deg (og dermed skriver styggere, mer unøyaktig kode), lar Lilypond deg skrive notene dine slik du ville skrevet html når du laget en nettside.

Slik ser koden ut:

Og slik ser de pene notene ut:

Nå trenger jeg bare en venn med klaver, så skal vi forsøke å synge og spille sangen! So much fun!

29 Comments »

Jeg lurer ofte på når pc-spill skal få kunststatus, jeg. Når det å lage pc-spill blir sett på som kreativt arbeid på linje med å skrive roman. Nå påstår jeg ikke at alle spill har en litterær kvalitet. Uansett hvor høyt jeg elsker Mario Galaxy, er det ikke litteratur. Det er i beste fall en langtekkeliggjøring av et absurd syredikt om den fete rørleggers forsøk på å samle nok stjerner til å redde prinsessen.

Ja, Mario er syreeventyret (hør så fint det ordet er når du sier det høyt!), men det er ikke litteratur. Derimot vil jeg holde fast på at å spille Final Fantasy VII og VIII ikke er langt unna å lese en litt interaktiv roman. Spill som Ico var poesi og landskapsmaleri i ett og samme spill, og mange av Terry Pratchett sine bøker har blitt gode og underholdende adventure games.

Forskjellen på spill med litterær verdi og spill som bare er «spill»,er at de litterære spillene har et plott som er bygget opp som en interaktiv historie, mens rene spill-spill handler om ren mestring av puzzles, konsepter og ferdigheter, gjerne i en konkuransse-setting.

Nå har jeg blitt introdusert for det jeg tror er den første spillnovellen jeg har kommet over, altså et spill med et komplisert plott som er spilt på noen få timer. I tillegg følger spillet oppbyggingen til en klassisk novelle, med spenningskurve og overraskende slutt.

Ja, jeg snakker selvfølgelig om fantastiske Portal. Portal, som tar over hjernen din enten du er gamer (som Mr. Jackson) eller litteraturviter (som meg).

Ta en kikk på denne filmsnutten og forstå hvorfor konseptet er fantastisk.

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=if3Qv2tHyfA]

I utgangspunktet handler spillet om at du er en tilfeldig forsøkskanin på et stort forskningssenter som skal prøve ut en ny type portalpistol som gjør det mulig å flytte seg fra et sted i rommet til et annet ved å lage en portal mellom dem. Du går gjennom en rekke vanskeligere og vanskeligere oppgaver for å kunne stressteste pistolen i en rekke situasjoner, og det tar en stund før du skjønner at noe i forskningssenteret er galt. Veldig galt.

Konseptet Portal er uhyre enkelt. Du løser puzzles med portaler, og etter en rekke oppgaver i økende vanskelighetsgrad, er det en boss, og så er spillet slutt. Hva er det som gjør spillet så magisk?

Godt litterært håndverk, selvfølgelig (c;

Gjennom hele spillet hører du stemmen til roboten GLAdos; en mekanisk kvinnestemme som lyver, truer, skryter og kommer med vittige utspill. Du får aldri vite hvem karakteren din er, hvordan du kom dit du er, hvorfor du gjør det du gjør eller hva du kan stole på og ikke stole på. Som spiller blir du like mye testet som prøvekaninen i Portal.

Etterhvert begynner du å finne spor etter tidligere prøvekaniner, ting som er klort inn i veggen, blodflekker og rester etter leirbål. Er de ekte? Er de plantet der for å gjøre deg nervøs? Hele tiden blir du lovet kake når du kommer frem, men det er tydelig at det ikke er andre mennesker enn deg i forskningssenteret. Kontorene er tomme, og alt du hører er den strålende optimistiske stemmen til roboten i ørene dine. Portal er psykisk terror.

Hvordan skal du forholde deg til en oppgave du skal løse, når beskjeden du får lyder følgende?

“The enrichment center regrets to inform you that this next test is impossible. Make no attempt to solve it.”

Du står fanget i et rom du ikke kan komme ut av, og får beskjeden:

“If we were you, we would quit now.”

Selvsagt kan du ikke slutte ^-^

Noen ganger sier GLAdos mer psykedeliske ting, som:

“Remember, the Aperture Science ‘Bring Your Daughter to Work Day’ is the perfect time to have her tested.”

Mens du løper rundt og prøver å unngå androider som vil kosesnakke med deg og skyte deg om du kommer nær, virker denne replikken fullstendig herlig malplassert. Andre ganger forteller GLAdos deg nyttige ting, som:

“The Enrichment Center promises to always provide a safe testing environment. In dangerous testing environments, the Enrichment Center promises to always provide useful advice. For instance, the floor here will kill you. Try to avoid it.“

En periode får du også en kube som skal holde deg med selskap og du skal løse oppgaver med. For å gjøre deg ekstra glad i den, har den et lite hjerte på seg, og GLAdos sier at den skal være vennen din. Den er din «Companion-Cube». Etter at du har lært deg til å bli venner med den, må du drepe den.

Spørsmålene raser gjennom hodet ditt mens du spiller. Hvorfor er det ikke mennesker der? Vil GLAdos drepe deg? Eller vil du få kake? Vinner du eller taper du? Er det meningen at du skal greie å løse oppgavene eller prøver de virkerlig å drepe deg?

Etter å ha overvunnet bossen, avlsuttes hele spillet av et sangnummer som roboten synger, der sangteksten oppsummerer hele spillet. Svett, lettet, forvirret suges du opp i sangen, og er nesten like klok som du da du begynte å spille noen timer før.

Noe annet som gjør meg glad og lykkelig, er at begge hovedpersonene er damer. Ok at det bare er robotdamen som snakker hele tiden, og du bare kan skjønne hvilket kjønn du har når du ser deg selv i speilet, men jeg kan telle kule, ikke over-sexobjektiviserte pc-spillheltinner på én hånd.

I tillegg slipper du å bli avhengig av spill som Portal, de tar kortere tid enn å lese en bok. I motsettning til de fleste andre spill er det ikke bygget opp for å gjøre deg hekta, men for at du skal følge spenningskurven spillet bygger på, og oppleve det hovedpersonen skal oppleve; frykt, forvirring og fascinasjon.

Jeg håper at pc-spill kan utvikle seg mer i denne rettningen, og bli intressante, sterke spilleopplevelser som du kan sette av dagen til, heller enn langtråkig dreping av troll for å bli level 60.

Det ble kåret til årest spill i fjor og er innmari artig! Skaff deg Portal og forstå hvorfor jeg:

1. Må ha denne typen kake på bursdagen min.

2. Ikke klarer å slutte å synge denne sangen.

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=LxYfMRtun5w]

14 Comments »

There’s no party like the communist party, og INGENTING kan sammenlignes med nerdeparty i it-utvalget til The Communist Party. Det er klart- det er meningen vi skal fikse ting. Lære oss nye ting og lage strategier for programvaren som driver partiets nettside. Likevel, med syv små nerder fanget i samme rom en helg, kan utfallet bli alt annet enn produktivt.

Ok, jeg har påtatt meg rollen som Tante Sofie for helgen. Ting må bli gjort, og syv små nerder har det mye morsommere med å gjøre andre ting enn det de skal. Jeg må være streng, forstår dere. Stille krav. «Skriv den funksjonen først, så får du leke med perl etterpå.» «Ikke perl med en gang?» sier den søteste lille nerden og ser på meg med store dådyrøyne. «Nei, perl er dessert.» sier jeg.

Det er store religionskriger rundt lunsjbordet. Skal det være mellomrom foran og bak punktum i koden? Og hvor mye fri programvare bruker du? «Lagrer du det i .doc-format? Det er jo PROPRIETÆRT!» «Og det sier mac-brukeren? Jeg sitter i det minste i Ubuntu!» Vi lager regler for anledningen. Det er lov å slå sidemannen om du ser at han forsvinner inn på wikipedia for å lese om obskøne ting altfor lenge. Er det ikke noe åpent terminalvindu på sidemannens skjerm, gjør han nok heller ikke noe fornuftig. Bare dask ham, det er helt greit.

Det er tusen små feil som må fikses på sosialisme.no. Hva med den masete mannen i Gjøvik Rødt? Har han fått tilgang til lokallagssiden sin? Hvem fikser nettbutikken? I bakgrunnen spilles Vømmøl, A Nightmare before Christmas og ymse julesanger. Jeg har lent meg tilbake i lenestolen og lytter til samtalene rundt bordet. Mannen min forklarer min yngste og smarteste søster hvordan GPL-lisensiering fungerer mens Andreas og Andreas leker seg i Vim og later som om de er produktive.

Mannen min har tatt på seg «12 grunner til at datamaskiner er bedre enn sex»-t-skjorten sin for anledningen, så jeg får vel ta hintet. Når den eneste mannen i rommet som faktisk HAR et sexliv fremdeles foretrekker pc’n sin fremfor sengekos, er slaget tapt.

OPPDATERT: Etter oppfordring kommer grunnene til at datamaskiner er bedre enn sex. De er ikke kjempegode, har du forslag til forbedringer kan du skrive dem i kommentarfeltet.

1. Datamaskiner er alltid utbyttbare
2. Musen sier aldri nei
3. Disketten er alltid hard, selv når man tar den ut.
4. Data-virus gir ingen sjenerende sår.
5. Du kan leke offentlig med datamaskinen din.
6. Du kan alltid trykke på ESC ved en ubehagelig situasjon.
7. Du behøver ikke finne et mørkt toalett for å ha data på jobben.
8. Det er ikke flaut å bla i datablader i offentligheten.
9. I dataverdenen er “Soft” og “Micro” positive ord.
10. Å ha dataerfaring gir deg ikke dårlig rykte.
11. Å bytte deler på en dårlig data krever ikke noen dyr eller smertefull operasjon.
12. Du kan uten noe problem gi datamaskinen kommandoer.

Det skal sies at pkt. 9 og 10. er litt tvilsomme. Nr. 12 avhenger jo om man bruker *nix eller ei.

Oppdatert 2:  Etterhvert fikk kvelden en egen teamsong, også.

[youtube=http://www.youtube.com/watch?v=v4Wy7gRGgeA]

28 Comments »

Mr. Jackson: Du? Hvis jeg skulle lenke deg til sengen..?

Virrvarr: Eh…ja?

Mr.Jackson: Hvordan måtte jeg gjort det da?

Virrvarr: Eh…er det mange måter?

Mr.Jackson: Ville det blitt <a href=”Virrvarr”>Sengen</a> eller <a href=”Sengen”>Virrvarr</a>, tror du?

Ingenting er som litt dirty html på forspillfronten.

43 Comments »